Revolusjonen i Ungarn høsten 1956 var en spontan oppstand mot det ungarske kommunistpartiet, som ble styrt fra Sovjetunionen. I begynnelsen tok store folkemengder til gatene i en fredelig demonstrasjon ved parlamentsbygningen i Budapest. Dette skjedde få timer etter at studenter hadde distribuert plakater med politiske krav til myndighetene.
![](https://www.wrforlag.no/wp-content/uploads/2019/01/Colour2.jpg)
Det viktigste kravet var at de sovjetiske okkupasjonsstyrkene måtte forlate Ungarn. Sovjetiske tropper hadde vært stasjonert i Ungarn siden de frigjorde landet fra tysk okkupasjon under andre verdenskrig. Ved det første valget i 1945 fikk kommunistpartiet bare 17 % av stemmene. En viktig årsak til kommunistenes sviende nederlag var de sovjetiske soldatenes dårlige oppførsel mot lokalbefolkning.
Partiet som fikk klart flest stemmer fikk likevel ikke lov av den sovjetiske okkupanten til å danne regjering. I stedet etablerte Sovjetunionen en regjering som inkluderte kommunister med sterke koblinger til Moskva. Samtidig fikk kommunistpartiet anledning til å bruke pressen til å splitte sine politiske motstandere, mens sovjetiske styrker sørget for at populære ledere ble arrestert eller drevet på flukt. Innen valget i 1947 hadde kommunistpartiet, tross lite støtte, i praksis sikret grepet om hele samfunnet. De sovjetiske styrkenes nærvær gjorde det mulig for kommunistpartiet å opprettholde et autoritært regime gjennom tortur, utrenskning, trusler og skueprosesser.
![](https://www.wrforlag.no/wp-content/uploads/2019/01/Colour4.jpg)
Noe av det unike ved den ungarske revolusjonen var at den var uorganisert og uten en tydelig leder. I stedet lot de revolusjonære seg inspirere av navnene til historiske diktere og politikere fra Ungarns uavhengighetskrig mot Østerrike (1848-1849), som Lajos Kossuth. En litterær forening ble for eksempel oppkalt etter en nasjonal dikter fra denne historiske perioden. Foreningen trosset myndighetene og diskuterte den politiske situasjonen i Ungarn mer og mer åpenlyst i forkant av oppstanden, med tusener til stede.
Revolusjonen i 1956 krevde flere tusen liv i løpet av få dager. Enda flere ble skadd og 200,000 flyktet til Vesten. Den ledet til store demonstrasjoner i vestlige land mot Sovjetunionen, og for opprøret. I Roma og Paris var det voldelige opptøyer mot de lokale kommunistpartiene. Samtidig fikk ikke den ungarske revolusjonen like mye oppmerksomhet i Vesten som Praha-våren i 1968, fordi fjernsynet ikke var like utbredt i 1956.
![](https://www.wrforlag.no/wp-content/uploads/2019/01/Colour1.jpg)
I ettertid har den ungarske revolusjonen blitt ansett som den største trusselen mot Sovjetunionens kontroll over Øst-Europa. Den fant også sted på bakgrunn av en rekke endringer i landets omgivelser. Etter Stalins død i 1953 øynet de sovjetisk-okkuperte landene et håp om frihet. I 1955 trakk de vestlige allierte seg også ut av Østerrike, og dermed falt den offisielle begrunnelsen for å ha sovjetiske tropper i Ungarn bort. Sovjetunionens svar var å etablere Warszawapakten. Omtrent samtidig brøt det ut streiker i Polen til støtte for politiske ledere som talte Moskva imot. I Ungarn hadde imidlertid russerne aldri blitt tilgitt for å ha kommet Østerrike til unnsetning under landets uavhengighetskamp på 1800-tallet.
![](https://www.wrforlag.no/wp-content/uploads/2019/01/Colour3.jpg)